EN GUIDE TIL ÅPENHETSLOVEN

En kort innføring i åpenhetsloven for din bedrift

Åpenhetsloven trådte i kraft 2. juli 2022 i Norge v2-thumb-1

Retningslinjer og forankring. Aktsomhetsvurderinger og risiko. Redegjørelse og informasjonsplikt. Leverandørkontroll. Her er det du trenger å vite om åpenhetsloven. 

 

Dette er Åpenhetsloven

Den norske åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Målet med åpenhetsloven er å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven skal også sikre allmenheten tilgang på informasjon om disse forholdene.

Loven gjelder både for egen virksomhet og bedriftens underleverandører. Virksomheter som omfattes av loven må oppfylle to eller tre av følgende kriterier:

  • Omsetning på minst 70 millioner kroner
  • Balansesum på minst 35 millioner kroner
  • Minst 50 årsverk

Åpenhetsloven samsvarer med internasjonalt arbeid for et mer ansvarlig næringsliv. Den bygger anbefalingene i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Formålet med retningslinjene i UNGP er å forhindre, adressere og rette opp i menneskerettighetsbrudd begått i forbindelse med næringsvirksomhet.

For alle praktiske formål er begrepet «grunnleggende menneskerettigheter» synonymt med FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.

Begrepet «anstendige arbeidsforhold» tar utgangspunkt i kjernekonvensjoner fra den internasjonale arbeiderorganisasjonen ILO, som er en del av FN. Disse forbyr barnearbeid og tvangsarbeid. Videre forbys diskriminering, og det skal være organisasjonsfrihet for arbeidstakere og rett til kollektive forhandlinger.

Forbrukertilsynet er ansvarlig for å veilede om og føre tilsyn med loven. Det forventes at våre nordiske naboland Finland, Sverige, Danmark og Island vil vedta tilsvarende lover i løpet av de nærmeste årene.

HubSpot Video

Retningslinjer og forankring

Åpenhetslovens paragraf 4 slår fast at bedriften skal «forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer.» Kravet innebærer at bedriften må utarbeide retningslinjer for hvordan hensynet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår ivaretas. Disse retningslinjene skal forankres i styrende dokumenter, som er vedtatt av styret i selskapet.

Retningslinjene kan være krav, prosedyrer, rutiner, policier og lignende som angår driften, og som er tilpasset kravene i åpenhetsloven. I praksis bør dette inkludere å definere ambisjonsnivå for arbeidet og hva slags type risiko dere er villige til å ta. Styret bør vedta en plan for hvordan virksomheten skal utføre aktsomhetsvurderinger. PwC anbefaler å være tydelig på roller og ansvar, samt å gi mandater til å gjøre nødvendige tiltak.

Kontroll på leverandørene

Åpenhetsloven stiller krav til at bedriften har kontroll på faktiske og mulige negative forhold i leverandørkjeden når det gjelder menneskerettigheter og arbeidsvilkår. Dette kravet forutsetter i praksis at dere har en komplett oversikt over alle leverandørene, og hvordan deres leveranser inngår i din bedrifts varer og tjenester. I praksis kan dere også måtte ha kontroll på leverandørenes underleverandører.

Forbrukertilsynet anbefaler bedriftene å la seg inspirere av «Ansvarlighetskompasset». Det er utarbeidet av Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv, og bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Vi har skrevet en egen bloggartikkel om 20 ulike forhold dere bør ha kontroll på i leverandørkjeden.

Kontroll på leverandørene innebærer at dere har kontroll på avtalene dere har med dem. Hvilke krav har dere satt til menneskerettigheter og arbeidsforhold? Hvor ofte skal dere kontrollere at kravene overholdes? Hvordan skal dere kartlegge forhold og hente inn informasjonen? Hvem skal gjøre dette? Hvem hos leverandøren har myndighet (og kunnskap) til å bekrefte? Det er mange spørsmål som må besvares.

 

åpenhetsloven menneskerettigheter

Arbeidet med Aktsomhetsvurderinger

Åpenhetsloven krever at bedriften utfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Begrepet «aktsomhetsvurdering» er en metode for å kartlegge, forebygge og begrense faktisk og potensiell negativ påvirkning på arbeidstaker- og menneskerettigheter. Aktsomhetsvurderingen inkluderer også at bedriften skal redegjøre for resultatene av dette arbeidet.

I en egen bloggartikkel har vi skrevet om de seks ulike stegene som en aktsomhetsvurdering består av:

  1. Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer
  2. Analysere eksisterende og potensielle konsekvenser
  3. Innarbeide analysen i selskapets virksomhet
  4. Overvåke selskapets resultater over tid
  5. Rapportere om hvordan konsekvensene håndteres
  6. Sørg for, eller samarbeid om, gjenoppretting, erstatning og klageordninger der det er påkrevd

Regjeringen anbefaler at aktsomhetsvurderinger bør være en integrert del av selskapets beslutningsprosesser og system for risikostyring. Det innebærer at aktsomhetsvurderinger bør innarbeides i selskapets systemer for risikostyring.

Risikovurderinger

Ifølge paragraf 4 i åpenhetsloven skal aktsomhetsvurderingene «stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.»

Dette innebærer at det må foretas en analyse av hvor stor risiko det er for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet, i leverandørkjedene og overfor andre forretningsforbindelser.

«Ved å analysere risiko kan virksomheten foreta prioriteringer av de områdene der risikoen er størst, og begynne det videre arbeidet med aktsomhetsvurderinger innenfor disse områdene,» er rådet fra Forbrukertilsynet.

redegjørelse av aktsomhetsvurderinger

Det følger av åpenhetslovens paragraf 5 at virksomhetene skal offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene hvert år innen utgangen av juni. Redegjørelsen skal være lett å finne på bedriftens nettsider.

Redegjørelsen må bygge på virksomhetens styreforankrede retningslinjer for hvordan faktiske og mulige negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold håndteres. Det innebærer å beskrive hvordan arbeidet med ansvarlighet organiseres, hvilke driftsområder det gjelder og hvilke rutiner dere har.

Redegjørelsen skal inkludere både faktiske negative konsekvenser som er blitt avdekket, samt områder hvor dere har kartlagt vesentlig risiko for at negative konsekvenser kan inntreffe. Basert på kartleggingen skal redegjørelsen informere om hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å «stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser.» Dere skal også opplyse om resultatet eller forventede resultater av de nevnte tiltakene.

Som nevnt over er Forbrukertilsynet ansvarlig føre tilsyn med loven. House of Control var til stede på Arendalsuka 2022, hvor Forbrukertilsynet deltok i mange paneldebatter. Når de ser på resultatet av aktsomhetsvurderinger, forventer de at bedriftenes kartlegginger avdekker forhold som trenger utbedring. At alt er i skjønneste orden, derimot, vil tolkes som et tegn på at reelle aktsomhetsvurderinger ikke er gjennomført.

Informasjonskrav

Redegjørelsen som bedriften må publisere på sine nettsider før utgangen av juni hvert år, er ikke den eneste informasjonsplikten knyttet til bedriftens aktsomhetsvurderinger. Åpenhetslovens paragraf 6 og 7 omhandler publikums rett til informasjon til enhver tid. Vi har skrevet en egen bloggartikkel om informasjonskravene i loven (link).

Retten til informasjon omfatter både generell informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser, og spesifikk informasjon knyttet til varer og tjenester. Henvendelsen må være skriftlig for at bedriften skal være bundet av kravet til å besvare spørsmålene.

Svarfristen for et informasjonskrav er i utgangspunktet så snart som mulig og innen tre uker. Det finnes unntak, men i så fall må dere innen tre uker melde om hvorfor dere trenger mer tid (inntil to måneder) og når svaret vil foreligge.

Hva som er tilfredsstillende svar, vil variere. Det kommer blant annet an på bedriftens forutsetninger og ut fra hvem forespørselen kommer fra. Arbeidsbyrden må veies mot hensynet til allmennhetens behov for informasjon.

Vi har laget software som forenkler arbeidet med åpenhetsloven i din bedrift

Software for Åpenhetsloven - Få informasjon