Gregory GjiniVi ser tydelig at investorer og banker satser på bedrifter som gjør et godt bærekraftsarbeid. Jo bedre selskapet er på å kunne dokumentere hvordan en jobber med bærekraft desto bedre investeringsobjekt er selskapet ditt, sier daglig leder Heidi Furustøl i Etisk handel Norge i dette intervjuet.
Daglig leder Heidi Furustøl i Etisk handel Norge
Etisk handel Norge har i over 20 år hjulpet norske bedrifter med å sikre anstendige arbeids- og miljøforhold i hele leverandørkjeden. Utgangspunktet for Etisk handel Norge er at handel er en viktig forutsetning for utvikling og velstandsøkning.
Etter at åpenhetsloven ble introdusert i 2022 har Etisk handel Norge holdt en rekke webinarer for å hjelpe bedriftene til å overholde loven. De har i dag over 200 medlemmer, som kjøper varer fra leverandører med til sammen 6 millioner ansatte. Dersom hver av disse har en familie på fire, har tiltakene som medlemmene gjør en teoretisk innvirkning på 24 millioner mennesker – og deres evne til å ha en lønn de kan leve av og spare til barnas utdanning.
Hele 9.000 norske bedrifter må forholde seg til åpenhetsloven. Vi tok en prat med deres daglige leder Heidi Furustøl om åpenhetsloven og hvorfor den er så viktig.
Hun gir oss også klare råd til hvordan bedriftene bør jobbe for å oppfylle kravene i loven:
«Når du har systemer og rutiner på plass, vil det bli mindre arbeidskrevende.»
Dere kaller åpenhetsloven for en game-changer for et mer ansvarlig næringsliv. Hvorfor er det viktig og riktig for næringslivet at denne loven er vedtatt?
Norge var en av de viktigste pådriverne for FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter som ble enstemmig vedtatt i 2011, men etter det har Norge sittet i baksete når det gjelder å få bukt med brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeder som leverer til norske virksomheter.
Nå har vi igjen kommet oss frem i førersete som et foregangsland for ansvarlig næringsliv og bærekraftig forretningspraksis. Loven vil kunne utgjøre en betydelig positiv forskjell for mange millioner arbeidere i våre leverandørkjeder, og vil også svare ut deler av den nye EU-lovgivningen på dette feltet.
Hva forteller deres medlemmer om økonomiske og omdømmerelaterte fordeler ved å innta et større ansvar for leverandørkjeden?
Det er alltid vanskelig å regne i krone og øre om bærekraftig forretningspraksis lønner seg eller ikke. Men vi ser tydelig at investorer og banker satser på bedrifter som gjør et godt bærekraftsarbeid. Ny lovgivning for næringslivet både i EU og i Norge gjør at bedrifter må strekke seg etter nye standarder for både å få kontrakter, og «licence to operate».
Jo bedre selskapet er på å kunne dokumentere hvordan en jobber med bærekraft, inklusivt klima, sirkulær-økonomi og menneskerettigheter i leverandørkjedene, desto bedre investeringsobjekt er selskapet ditt. Omdømmemessig er det derfor liten tvil om at de som er best på bærekraft også er næringslivets fremtidige vinnere.
Likevel må vi ikke glemme intensjonene bak åpenhetsloven. Det er verken økonomisk vinning eller omdømmestyrking, men at arbeiderne som vår velstand er bygget på, i form av billige varer og tjenester, selv skal få bedre arbeidsvilkår.
Blir åpenhetsloven også en game-changer for bedriftene i form av byråkratiske krav som må oppfylles for å være i samsvar med loven?
Det er ikke å legge skjul på at det kan gå mye tid på bærekrafts-rapporteringer, og det tar alltid mest tid å starte opp. Når du har systemer og rutiner på plass, vil det bli mindre arbeidskrevende. Og så er det viktig å huske på formålet med rapporteringene. I Etisk Handel Norge rapporterer våre medlemmer på hvordan de utfører aktsomhetsvurderinger på klima/miljø, korrupsjon og grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid. Sistnevnte er nå lovpålagt for nesten 9.000 bedrifter å utføre gjennom åpenhetsloven.
Formålet med aktsomhetsvurderinger er at norske selskaper skal få bedre oversikt over risikoen for brudd på menneskerettigheter i egen virksomhet og i sine leverandørkjeder og fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.
Derfor blir også loven kalt for «Menneskerettighetsloven for næringslivet». Det er ingen grunn til å rapportere kun for å rapportere. Da blir det kun en byråkratisk øvelse. Men våre over 200 medlemmer har til sammen godt over 6 millioner arbeidere i sine leverandørkjeder.
Hvis vi tenker oss at hver av disse arbeiderne har en familie på fire medlemmer, så kan riktige avgjørelser fra våre medlemmer alene påvirke 24 millioner mennesker positivt. Levelønn for eksempel, som også nevnes eksplisitt i åpenhetsloven, er å sørge for en lønn det går an å leve av – levelønn – til arbeiderne i leverandørkjedene. Levelønn betyr at familien får nok inntekter til å dekke basale behov og i tillegg kan spare penger til bolig og utdanning for barna sine.
Hvilke typer spørsmål tror dere bedriftene må være best forberedt på å besvare fra journalister, interesseorganisasjoner og andre?
Tekstilbransjen har lenge hatt søkelys på seg. De kan blant annet vente seg spørsmål om tekstilarbeiderne arbeidsforhold og levelønn, om det er barn involvert i produksjonen og hvilke tiltak som settes inn. Bakgrunnen for åpenhetslovens tilblivelse er delvis katastrofen da den åtte etasjers bygningen Rana Plaza kollapset for snart ti år siden. Fem tekstilfabrikker lå i byggingen, 1.134 personer ble drept og 2.500 personer skadet.
Dette var katastrofen som vekket verden og en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner tok til orde for forbedringer av tekstilindustrien. Store norske statlig eide selskaper vil alltid være i søkelyset, som for eksempel Equinor og Hydro. Jakten på mineraler til det grønne skifte er en bransje som sannsynligvis vil få større søkelys på seg.
Spørsmål om hvor mineralene hentes fra, gruvene i Kongo eller Kina? Er det barnearbeid eller tvangsarbeid? Er det mulig å gjennomføre Det grønne skiftet uten å begå brudd på menneskerettighetene i leverandørkjedene? Slike spørsmål må man forberede seg på.
Les også: Vet du dette om dine leverandører?
Hvordan anbefaler dere bedriftene å begynne arbeidet med åpenhetsloven?
Ved første øyekast kan arbeidet med åpenhetsloven virke overveldende. På våre nettsider har vi en steg-for-steg gjennomgang som heter Kom-i-gang. Den viser hvordan du kommer i gang med å utføre de lovpålagte aktsomhetsvurderingene gjennom aktsomhetsvurderingsmodellens seks steg.
Våre medlemmer har tilgang til en egen medlemsportal med en rekke verktøy, maler og ressurser som de bruker i sitt arbeid. Og alle medlemmer har sin egen medlemsrådgiver som sparrer og gir praktisk veiledning til våre medlemmer underveis, slik at de utfører gode aktsomhetsvurderinger.
Les også: Dette er aktsomhetsvurderinger
Åpenhetsloven kan virke krevende å overholde. Har dere noen tips til hvordan bedriftene kan overholde loven på en god måte uten samtidig å bruke altfor store ressurser på kartlegging og oppfølging?
Den første kartleggingen vil alltid ta litt tid. Det er viktig med en skikkelig forankring på trinn 1 i aktsomhetsvurderings-metodikken. Likeledes en grundig risikovurdering, som er i trinn 2. Når man har vært gjennom de 6 trinnene i aktsomhetsvurderingene en gang, så har man et grunnlag å jobbe videre med.
Da kan man dykke dypere på noen utvalgte risikoområder som er mest vesentlig for din bedrift. En kan ikke gape over for mye på en gang. Prioritering av risiko er avgjørende for å utføre gode aktsomhetsvurderinger.
Kan Etisk handel Norge hjelpe bedrifter med å undersøke forhold knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeden? I så fall, hvordan?
Hvert medlem hos oss får sin egen dedikerte rådgiver som setter medlemmene i stand til å utføre gode aktsomhetsvurderinger. Våre medlemmer bruker vårt risikoverktøy og maler, og rapporter som gjør det lettere å undersøke forhold knyttet til menneskerettigheter og arbeidsforhold.
Med over 200 medlemmer så har vi lang erfaring med hvilke utfordringer våre medlemmer møter, det kan være i enkelte land og regioner, eller innen ulike bransjer, som for eksempel innen tekstil, dagligvarehandel, bygg, transport og næringer som jobber med det grønne skiftet. Vi hjelper også ikke-medlemmer med risikokartlegginger, opplæring og andre oppdrag.
Nå er det menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår som er dekket av loven. Kanskje kommer det flere forhold. Har Etisk handel Norge anbefalinger om andre områder som bør inkluderes – gjerne før det blir pålagt?
Åpenhetsloven vil bli revidert, og både klima og korrupsjon er naturlig at blir inkludert ved neste korsvei. EUs lovgivning på bærekraftsfeltet vil også gjenspeile seg i det norske lovgivningen. Og i EU skjer det mye på dette området for tiden. Vår rapporteringsløsning inkluderer alle bærekraftselementene; menneskerettigheter, klima, miljø og korrupsjon.
Blant forholdene som ofte trekkes frem, er klima og miljø, antikorrupsjon og skattetilpasning. Hvorfor skal bedriftene være opptatt av hvordan leverandørenes fotavtrykk innenfor slike områder?
Når det gjelder klima så står vi overfor en klimakrise. Alt som produseres av varer har et klimaavtrykk. Derfor sier det seg selv at vi må være opptatt av å redusere dette avtrykket. I tillegg vet vi at mesteparten av en virksomhets klimaavtrykk befinner seg i leverandørkjedene, altså det som kalles Scope 3 i Parisavtalen.
Det er viktig for bedrifter å komme i gang med å kartlegge hele sitt klimaavtrykk og ikke bare det som skjer i eget hus. Likevel er det ganske få virksomheter i Norge som har begynt å føre klimaregnskap, men dette vil tvinge seg mer fram. For å vite hvor man skal redusere klimaavtrykket sitt, så må man ha tall som viser hvor utslippene er størst.
Er du ikke oppmerksom på at det kan forekomme korrupsjon i dine leverandørkjeder, kan du fort selv bli lurt, og i verste fall kan du selv bli strafferettslig ansvarlig for korrupsjon. Gode korrupsjonsprogram med kontinuerlig dilemmatrening er viktige tiltak for å redusere korrupsjonsrisiko i både egen virksomhet og i leverandørkjeden.
Det er helt avgjørende at enhver virksomhet ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, bekjemper korrupsjon og reduserer sitt klimaavtrykk. Bare da kan vi redde planeten. Og menneskene på den.
Relevante linker:
House of Controls løsning for å oppfylle kravene i åpenhetsloven
Etisk handel Norge (ekstern lenke)